Det skjedde i de studentdager at det kom en rar farge på veggen. Roomiene kikket litt på det og sa «Oi, hva er det der? Ser ut som det grønne som kommer på de gamle brødskivene våre... Oi, lekker det fra taket? Oi.» Dette skulle bli starten på et nytt eventyr. Vi meldte fra til utleier og fikk beskjed om at «neh, we fix». Men så fikk en roomie beskjed fra legen om at «neh, du må fløtte. Detta ekke bra for helsa!»
Den stygge muggsoppen har sniki seg inn på oss mens jeg ante fred og ingen fare (med en kopp te). Vi fikk derfor beskjed om at «dere må være ute innen 30. juni». Oh, fakk. Muggsporer dere, det er ikke bra for noe. Jeg hater muggsporer.
Så frem til i går har hodet vært litt stilt inn på denne kanalen (som har gått på repeat) «Jeg kaaaanke bo på gata, jeg kaaanke». Jeg og Marthe dro derfor på fire visninger på en dag. Den siste visningen var på tre forskjellige steder. Så det ble egentlig seks visninger, fo yo infomation liz.
Den første gikk nærmest ut på at han fortalte at 34 hadde vært på visning der før, og det var for dyrt for oss. Der kunne da ikke vi bo, som egentlig var veldig sant. Han snakka i en liten time likevel. Fortalte om det spennende livet sitt og sånt. Hygge. Så dro vi til et hus som så relativt skeivt ut, og møtte en som svarte med forbløffende mange skrivefeil på meldinger. "Kome på visning ok". Det var en av våre nye landsmenn som driver en pizza-sjappe her som kunne fikse alt. «Jai fikse parkering for dere, ja. Det gå bra.;)» Blunkefjes er viktig. Den neste var faktisk relativt normal, men stedet var for langt unna.
Men den siste dere, det var der vi skulle finne lykken. Et ungt mannebein som leier ut veldig mye her introduserte oss for vår nye leilighet. Vi fikk først se noe som lignet litt for mye på en familieleilighet og senere en leilighet som var så lite som et bøttekott. Men imellom der var skatten. En toppleilighet med skråtak, som var veldig fiiin. Fnis. Vi fikk beskjed om at det hadde vært 15 par der på visning allerede den dagen, men sendte en mail i håp om at han ville velge oss. Og tror du ikke han gjorde det? WI. Vi må ikke bo på gata! Greit nok, vi mangler kjøleskap og vaskemaskin. Men det ordner seg. Kanskje noen har en til overs?
På vei til RUSSEREBUS!
Vel, sånn utenom det så har relativt mye ikke gått min vei. Min kjære speilrefleks har tatt kvelden, og det samme har fryseren i leiligheten. Den hadde klart å utføre en selvdestruksjon i påska, og to hyller stappa med kjøtt (kjøtt er DYRT for studenter) hadde blitt like dårlig som muggen i veggen vår. Dette var før jeg visste at vi ikke ville bli hjemløse, og det var derfor ganske greit å dra fra helvette sammen med Linda og Christine. Vi dro hjem for å være med på russerebusen, for nå var det vår tur til å drite dem ut. Klippe litt hår og spise litt gørr. Men det var veldig gøy, da! Fnis.
De neste dagene blir det jobbmaraton, etterfulgt av eksamensmaraton. Så blir det jobbmaraton, flyttemaraton, jobbmaraton og ferie! FERIE. Så kommer jobbmaraton igjen. Så er det visst skolestart (okei, jeg snakker visst om de neste månedene). Hove blir det dessverre ikke noe av, siden vi må flytte akkurat da Hove er. På ordentlig, jeg hater mugg. Men nå kan det vel bare gå oppover?
(Bildet ser negativt ut i noen nettlesere av en eller annen grunn)
