HybelMartes cyber-hjørne

Oi. Jeg har egentlig glemt denne bloggen, jeg. Eller «glemt». For å være ærlig, så synes jeg det er litt halvflaut å ha en blogg. En blogg, det har jo jenter på 15 år som viser frem sin nye BH og sitt lange lyse hår. Nå er jeg jo snart i tjueårene og student. Selv om jeg ikke føler meg voksen enda. Allikevel føler jeg at en blogg er noe som ikke helt passer for min alder. Det var litt overmiddels flaut da jeg ble gjenkjent i fadderuka på grunn av denne bloggen, siden den kommer opp når man søker på studieretningen min. Ble litt lang i maska da, følte meg nesten som en kjendis. En teit kjendis, da. Det er ikke like gøy. Men tar det med et smil, ja. Prøver. 

Uansett, jeg har ikke bestemt meg for om det er på tide å sette passord på denne mølja her. Eller hva jeg burde. Jeg har ofte litt vanskeligheter med å bestemme meg. Time will show.

Tja, hva har jeg gjort siden mai, da. Det var jo forrige gang jeg skreiv noe her. Jeg har hatt eksamen. Jeg har jobbet. Jeg har vært på Hove og nesten druknet av alt regnet. Der jobbet jeg og Mats frivillig sammen, men når teltet revna, soveposen var våt og alle de andre vennene våre (som faktisk hadde penger, og hadde råd til en billett) kapitulerte, orker ikke vi mer heller. Når de dro gikk jeg og så på Erlend Loe alene, mens jeg lo og gråt litt. Jeg lo fordi Erlend Loe er fantastisk morsom og jeg gleder meg til boken hans om den tilfeldige personen ved navnet «Jens» som er Statsminister får flytte på hybel noen dager i uken. Men jeg gråt litt fordi jeg ville hjem også. Og da fikset snille-Mats at vi fikk dra hjem. Det har aldri føltes så godt å ta sette igjen det helvettes teltet, ta av seg gummistøvlene i bilen og bare dra hjem. 

Tja, er det noe mer spennende jeg har opplevd i sommer? Tja, vi har jo kommet oss inn i en ny leilighet. Jeg liker meg mye bedre her egentlig. Det er mye mer... hjemmekoselig og mugg-fritt. Kanskje jeg skal ta noen bilder. Tja, må tenne noen lys og rydde litt først. Fnis. 

Ang. bilder! Jeg har endelig tatt meg råd til å kjøpe et Canon EF 50 mm  f/1.4 objektiv. Jeg har lenge lagt foto opp på den øverste hylla, og vil begynne igjen. Det må jo være noe man kan ta bilde av rundt Mjøsa. Ellers kan jeg nok ta bilde av den SUPERSØTE valpen som snart kommer hjem til mamma. Herregud, vi skal få oss en liten valp. Vi har fortsatt Milli, men det skal visst fungere godt å ha en eldre og rolig tispe i huset når man får seg valp. Det er en golden retriver, åh. Som jeg gleder meg!

Skolen er i full gang, fadderukene er over, vi har forelesninger, oppgaver (f.eks redesign av et vitenskapelig tidsskrift) og skal snart til Roma. Jeg har aldri vært i Roma, så tror dette kan bli kjempespennende. Spesielt siden hele klassen skal dra. Jeg har allerede begynt å bekymre meg litt, siden det blir gåing hele dagen og jeg har klart å få betennelse under begge føttene. Og det gjør ikke bare vondt under foten, siden den dumme hofta og de idiotiske knærne mine prøver å ta over belastningen på føttene. Jeg tar betennelsesdempende, men det har ikke blitt stort bedre. Jeg har blitt henvist til noen på sykehuset som skal se på det, så jeg antageligvis får noen såler som skal hjelpe. Allerede har læreren sagt at noen alltid pleier å sinke gå-følget, og jeg er redd det blir meg. MEN, man kan vel ikke unngå å dra pga. litt smerte!? Det er jo Roma det er snakk om. 

Okei, blogge kan jeg visst fortsatt. Jeg grøsser nesten av bare ordet. «Blogge», æsj. Smak på det. Smaker ikke godt. Kanskje det er et ekstremt eksponerings behov jeg har? Tsk, neida. Aldri. 

Link: http://eliseblaha.typepad.com/.a/6a00d8341c71c353ef01053699093f970b-pi

True that! (Bilde tatt av Majken, redigert av meg)

Dagene går ikke til så mye annet enn eksamenslesning og skoleoppgaver. Lite spennende, og nesten mer slitsomt å lese om for bloggsnokere. Heah. Kan jo vise frem noe jeg har drevet med i det siste, et bokomslag for Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg.

 (Bildet ser negativt ut i noen nettlesere av en eller annen grunn)

Fargene ser helt forferdelige ut her, så forminska det så mye som mulig. Men for å se det større går det an å se det her:
http://issuu.com/martefv/docs/bokomslag1.
Har laget "illustrasjonen"/tatt bildet selv, og ideén kommer fra en setning i boka «gripetak på hjertet». Fikk god hjelp av håndmodellen Marius! Skal skrive det ut på en plotter vi mirakuløst har leitet opp på skolen, så papiret blir finere og man slipper å lappe sammen sidene osv. Koster noen skarve kroner, men er så nerd at det er verdt det. Satser på godkjent, ohyes ohyes.

Nå har jeg og Marthe skrevet under på kontrakten for det nye stedet vi skal flytte på grunn av muggen (</3). Gleder meg! Vi mangler fortsatt noen hvitevarer, så skrik ut om du har noen til overs. Vær så snill. Fnis.

En flott (jeg må bli flinkere til å tegne i photoshop, haha) illustrasjon om følgende:

Sånn utenom det har jeg lurt på om hodet mitt i orden, for fantasien min tok meg på flyvetur. Over Gjøvik. På en treningssykkel. Jeg tråkka for harde livet, som eneste hunkjønn omgitt av mannfolk som løfter 1660 kg, på en treningssykkel på treningssenteret. Jeg synes helt ærlig det er dødskjedelig, og skulle helst ønske det var sånne motorer med ild bakpå den. Det er jo allerede hundre knapper på den, som jeg helt sikkert kunne styrt den med. Tenk om treningssenteret hadde sånne, du. Man kunne satt seg på, startet den(kanskje med tråkking for å gjøre det miljøvennlig), en vegg på senteret åpnet seg, og man kunne syklet rundt i lufta. Ønsker meg det til bursdagen min, altså.

Nei, nå er det vel natta. Eller?

Det skjedde i de studentdager at det kom en rar farge på veggen. Roomiene kikket litt på det og sa «Oi, hva er det der? Ser ut som det grønne som kommer på de gamle brødskivene våre... Oi, lekker det fra taket? Oi.» Dette skulle bli starten på et nytt eventyr. Vi meldte fra til utleier og fikk beskjed om at «neh, we fix». Men så fikk en roomie beskjed fra legen om at «neh, du må fløtte. Detta ekke bra for helsa!»

Den stygge muggsoppen har sniki seg inn på oss mens jeg ante fred og ingen fare (med en kopp te). Vi fikk derfor beskjed om at «dere må være ute innen 30. juni». Oh, fakk. Muggsporer dere, det er ikke bra for noe. Jeg hater muggsporer.

Så frem til i går har hodet vært litt stilt inn på denne kanalen (som har gått på repeat) «Jeg kaaaanke bo på gata, jeg kaaanke». Jeg og Marthe dro derfor på fire visninger på en dag. Den siste visningen var på tre forskjellige steder. Så det ble egentlig seks visninger, fo yo infomation liz.

Den første gikk nærmest ut på at han fortalte at 34 hadde vært på visning der før, og det var for dyrt for oss. Der kunne da ikke vi bo, som egentlig var veldig sant. Han snakka i en liten time likevel. Fortalte om det spennende livet sitt og sånt. Hygge. Så dro vi til et hus som så relativt skeivt ut, og møtte en som svarte med forbløffende mange skrivefeil på meldinger. "Kome på visning ok". Det var en av våre nye landsmenn som driver en pizza-sjappe her som kunne fikse alt. «Jai fikse parkering for dere, ja. Det gå bra.;)» Blunkefjes er viktig. Den neste var faktisk relativt normal, men stedet var for langt unna.

Men den siste dere, det var der vi skulle finne lykken. Et ungt mannebein som leier ut veldig mye her introduserte oss for vår nye leilighet. Vi fikk først se noe som lignet litt for mye på en familieleilighet og senere en leilighet som var så lite som et bøttekott. Men imellom der var skatten. En toppleilighet med skråtak, som var veldig fiiin. Fnis. Vi fikk beskjed om at det hadde vært 15 par der på visning allerede den dagen, men sendte en mail i håp om at han ville velge oss. Og tror du ikke han gjorde det? WI. Vi må ikke bo på gata! Greit nok, vi mangler kjøleskap og vaskemaskin. Men det ordner seg. Kanskje noen har en til overs?

På vei til RUSSEREBUS!

Vel, sånn utenom det så har relativt mye ikke gått min vei. Min kjære speilrefleks har tatt kvelden, og det samme har fryseren i leiligheten. Den hadde klart å utføre en selvdestruksjon i påska, og to hyller stappa med kjøtt (kjøtt er DYRT for studenter) hadde blitt like dårlig som muggen i veggen vår. Dette var før jeg visste at vi ikke ville bli hjemløse, og det var derfor ganske greit å dra fra helvette sammen med Linda og Christine. Vi dro hjem for å være med på russerebusen, for nå var det vår tur til å drite dem ut. Klippe litt hår og spise litt gørr. Men det var veldig gøy, da! Fnis.

De neste dagene blir det jobbmaraton, etterfulgt av eksamensmaraton. Så blir det jobbmaraton, flyttemaraton, jobbmaraton og ferie! FERIE. Så kommer jobbmaraton igjen. Så er det visst skolestart (okei, jeg snakker visst om de neste månedene). Hove blir det dessverre ikke noe av, siden vi må flytte akkurat da Hove er. På ordentlig, jeg hater mugg. Men nå kan det vel bare gå oppover?



Vi har arbeidet med bokdesign på skolen ooog dette ble mitt resultat: 
http://issuu.com/martefv/docs/emneoverbyggende1

Oppgaven står beskrevet der, sånn hvis noen er nysgjerrige på hva vi driver med på skolen. Fnis. 
Synes Issuu-siden er veldig bra for å vise frem arbeider! Har vært en langt prosess med å legge på forskjellige elementer i hver prosess og velge ut design, og har skjønt etter jeg ble ferdig at jeg har faktisk lært noe.

 Og sånn ellers...


Rawr. 

Endelig har jeg fått fremstilt noen bilder jeg har tatt med min kjære Holga!

BTW: Jeg kjøpte henne her: http://cgi.ebay.com/HOLGA-135-BC-135BC-RED-WHITE-35mm-Camera-Brand-New-lomo-/260766256573?pt=Film_Cameras&hash=item3cb6e14dbd#ht_2558wt_1141

Det ble veldig billig, rundt 450 kr tror jeg. Selv om den ble sendt fra Hong Kong, var det gratis frakt. Kjøpte med en blits med flere farger. Dessverre har ikke alle bildene blitt fremstilt, siden ved lang avstand klarer ikke blitsen fange nok lys. Men, da har jeg lært det! Og har også lært at man bør ha blits for å ta bilder på kvelden. Har også funnet ut hvor dyrt det er å kjøpe og fremstille film. Har noen prøvd å bestille film fra e-bay? Eller veit om et sted man kan sende filmene til fremkalling for en billig penge? Si ifra! 

Er ikke alle som forstår hvorfor man skal bruke penger på sånt, når man kan ta bilder med digitalkamera så og si gratis. Men det er jo den sjarmen da. Retro-sjarmen. Fnis.

Dette er de gærne menneskene jeg bor med.




Her tar noen overivrige fulle mennesker over Holgaen og tar ufokuserte bilder. FUN IN THE SUN




Det som er morsomt med Holga, er at man ikke kan si "herregud, så stygt bilde! TA ET TIL!"


Her spiser roomien min verdens største hamburger. Som du SÅKLART ser.



Så... var det verdt penga?



I dag har jeg skrevet ferdig essayet i designhistorie og designteori. Den lille gleden i elendigheten ble en kopp med te, som førte til at jeg rydda alt av bordet og tok bilder. Er mye man kan gjøre for å slippe å gjøre noe man ikke vil. Fnis.

Har funnet en fantastisk side: www.stumbleupon.com
Man velger interesser, og siden finner fantastiske websider om forskjellige ting man interesserer seg for. Jeg er hekta, for sitter ofte og leter etter noe interessant på internett. Men denne siden gjør det for meg, wiii. Har funnet så mye sinnsykt bra, så kommer nok til å vise frem endel. Denne siden er en liten favoritt: www.zefrank.com/scribbler/scribblertoo. Her er et eksempel på noe jeg randomly har tegna der:

Du kan tegne eller skrive hva du vil, og siden lager sånne streker mellom det du tegner. Veldig enkelt, men er en stilig effekt.

Eller som denne sangen. Aweh, den er så fin. 

«Home, let me come home.
Home is wherever I'm with you.» 

NÅ er det lenge siden, bloggen min(for en fantastisk åpning). Det har skjedd en del, som at jeg har fått meg jobb. Og begynt å trene.

Jobben: fordi studielånet ikke er nok til å leve på. Det går an, men har ført til at de fleste klærne mine har hull. FOR Å SI DET PÅ DEN MÅTEN. Hah. Liker jobben veldig godt, og den er veldig annerledes fra alt jeg har drevet med før. Så det er en utfordring, på en god måte.

Trening: fordi jeg ikke vil dø av hjerteinnfarkt som 23 åring. Har aldri kommet i gang med trening etter kyssesyka, selv om jeg trente håndball i 8 år før jeg fikk det. Gikk på badevekta og fikk karasjokk, så nå er det løfting av vekter og stæsj. Sammen med bolefolk som løfter minst et tonn, mens jeg løfter sånn... 4 kg? Lulz. Jaja, må jo begynne et sted.

Så har gått fra å være woman med all fritid på jord, til busywoman. Herregud, denne flinkheten som samfunnet sier vi må ha. Jeg skylder på samfunnet. Alt er DIN feil.

Så. Også dreper skolen meg litt. I dag fikk jeg den dårligste karakteren jeg fått i hele min skole-"karriere". Greit nok, man kan si det var én karakter av veldig mange. Men... Jeg veit ikke helt. Begynner å tvile veldig på om denne utdanningen er noe for meg. Det er så sinnsykt teknisk, jeg savner den praktiske delen. Har lagt alt av fotografering og sånt på hylla, klarer jo ikke engang å være _litt kreativ mens jeg går en kreativ utdanning. Klart, man må jo ha med det tekniske også. Men skal høyere utdanning være så... tungt?

Det blir vel kanskje bedre, hva veit vel jeg om hva som er rett for meg.

I HAZ IT!

Ok... Get ready to freak out!

MacBook Pro!

Som alle andre designstudender, så har det endelig kommet en Mac i mitt liv. omgomgomg. I forhold til den gamle PCen jeg hadde, så er denne et vidunder. Den forrige bare hyler og skriker, og gir opp etter alt for lite. Mens denne er så stille som... stillheten, og utfører alt med en gang. Mm, MacDreamy.

Tja, ferdig med skrytinga.

Jeg ble helt NUMB(mehe, ordspill) da jeg fikk vite at LINKIN PARK kommer på Hove Festivalen. Det er jo den største happeningen ever. LP er mitt hjertebarn. Oh, som jeg gleder meg. Jeg må jo ta en tur i år også. Må må må.

Hm. What else to say. Nej, må rave litt mer med MacDreamy nå. Sneeeiks.

I dag skal jeg være flink og legge meg klokken 24.00. Det skal jeg. Jeg MÅ snu døgnet.
Det var lurt, Marte. Det synes jeg du skal gjøre, så kan du stå opp tidlig i morgen og allikevel ha sovet nok, svarer hjernen.

Oi, Ghost Wisperer. Litt til, da? Vær så snill. Klokken 1, da ER det sengetid. Jeg lover deg.
Ja, okei da. Du kan få se på det, det er kun en time det er snakk om, svarer hjernen.

Wow, for en spennende blogg. Dette kan jeg lære noe av, synes du ikke? Halv to. Da skal jeg pusse tennene dine og rett i seng.
Du lærer jo trossalt noe. Og du MÅ ikke opp tidlig. Les deg ferdig, du, svarer hjernen.

Jeg må lese litt mer på denne bloggen, tror jeg. Jeg har aldri lest noe som dette før. Klokken 2, da skal du få hvile. Pliz?
Okei, først kunnskap og så søvn. Det høres ut som en grei deal, svarer hjernen.

Kanskje jeg skal redigere litt i photoshop. Bare litt, stimulere kreativiteten din? Det trenger du, hjerne. Det er lenge siden du har fått være kreativ nå!
Kreativitet er flott. Jeg jobber jo best seint, Marte. Jobb deg ferdig, du.

Det kan da umulig bare være meg som setter sånne grenser for når ting skal skje? "Bare litt til, da?" spør jeg hjernen min. "Okei, litt til," svarer den.

Dumme hjerne. Du skal liksom sette grenser og ikke være så enig med meg. Den har enda ikke takket for seg i natt.

I'm my own worst enemy.